Hva gjør en automatiker?
En automatiker arbeider med automatiserte systemer som får maskiner og prosesser til å fungere effektivt og sikkert. Yrket kombinerer mekanikk, elektronikk og data, og automatikerens jobb er å installere, programmere, vedlikeholde og feilsøke styringssystemer i alt fra produksjonsanlegg og vannverk til olje- og energisektoren. Som automatiker sørger du for at teknologi og prosesser samspiller sømløst – slik at samfunnet og industrien går som det skal.
For å lykkes og trives som automatiker er det viktig å ha interesse for teknologi og problemløsning. Du bør like å finne ut hvordan ting fungerer, og trives med å feilsøke og forbedre tekniske systemer. Nøyaktighet og tålmodighet er avgjørende, siden små detaljer kan ha stor betydning i automatiserte anlegg. En logisk og systematisk tenkemåte hjelper deg å se sammenhenger mellom mekanikk, elektronikk og datateknikk. Som automatiker jobber du ofte sammen med andre fagfolk, så gode samarbeidsevner er også viktig. I tillegg må du kunne holde hodet kaldt når det oppstår feil eller driftsstans, slik at du kan løse utfordringer rolig og effektivt. Dette gjør yrket både variert, utfordrende og spennende.
Hvordan blir jeg automatiker?
Læreløpet i automatiseringsfaget går over 4,5 år.
En av de vanligste måtene å bli automatiker på er å begynne med Vg1 Elektro og datateknologi, eller gjennom et kryssløp fra Vg1 Teknologi- og industrifag. Deretter fortsetter du skolegangen på Vg2 og Vg3 Automatiseringsfaget. Til slutt følger 1,5 år som lærling ute i bedrift, hvor du får praktisk erfaring med installasjon, programmering, drift og vedlikehold av automatiserte systemer. Når læretiden er fullført, og du har bestått fagprøven, kan du kalle deg automatiker!
Trykk på bildet for mer informasjon om faget!
Videreutdanning
Etter å ha tatt fagbrev som automatiker finnes det mange muligheter for videreutdanning. Mange velger å bygge på kompetansen sin med teknisk fagskole innen automatisering, elektronikk eller prosess- og maskinteknikk. Dette gir tittelen fagtekniker og åpner for mer ansvar, som planlegging, drift og ledelse av tekniske anlegg.
Andre velger å ta ingeniørutdanning innen automatisering, elektro eller mekatronikk – enten ved universitet eller høyskole. Med fagbrev kan du ofte få opptak gjennom y-veien, som er et alternativ for deg med yrkesfaglig bakgrunn.
I tillegg finnes det mange kurs og sertifiseringer innen programmering, robotikk, PLS-styring og digitalisering som gjør deg enda mer attraktiv i arbeidsmarkedet.
